The following documents are available in Norwegian language only.
REPORT FROM A CLOSED MEETING - What is at stake? is a report that documents the closing discussion initiated as part of Common Lands - Allmannaretten. It cosisted of presentations from artists Ingrid Lønningdal, Geir Tore Holm and Søssa Jørgensen followed by discussions about visions and responsibility related to social diversity, culture and presense of residential life within different imagined Bjørvika.
RAPPORT FRA LUKKET WORKSHOP
Hva står på spill?
Arr: Common Lands – Allmannaretten
Mandag 1. november 2010, Kunsthall Oslo
Tilstede: Therese Staal Brekke (PBE), Eva Hagen (Hav Eiendom AS), Knut Even Lindsjørn (SV/Bystyret), Ingrid Lønningdal (kunstner), Per Gunnar Eeg-Tverbakk (Kunsthall Oslo), Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen (kunstnere), Anne Beate Hovind (Bjørvika Utvikling AS), Karolin Tampere og Åse Løvgren (kuratorer for prosjektet Common Lands – Allmannaretten) og referent
Johanne Nordby Wernø. Fraværende: Gry Kleven (Sørenga Utvikling AS)
Åse Løvgren (ÅL) fra Common Lands ønsket velkommen og vektla at workshopens mål skulle være å tenke konkrete løsninger for tiden framover i Bjørvika. Hun orienterte om Common Lands arbeid og deres forslag til svar på tittelspørsmålet ”hva står på spill?”: autonome, mangfoldige, selvdefinerte ”rom” – fysisk eller symbolsk. Som eksempel nevnte hun teaterbåten MS Innvik, som allerede er tapt. Hvilke andre organiske arenaer bør reddes, eller skapes?
Innlegg:
Ingrid Lønningdal (IL) la fram sitt nye prosjekt ”Bjørvikastrukturen i atelieret”, utviklet på oppdrag fra Common Lands. Hun har kartlagt alle aktive aktører i Bjørvikas utvikling og bedt dem om å svare på tre spørsmål om gjennomførbarheten i de visjonene om sosialt mangfold som inngår i reguleringsplanen. IL antyder at en kan måle transparens, eller borgerens opplevelse av de ulike aktørene, ut ifra hvordan/hvorvidt de besvarte henvendelsen. Eva Hagen (EH) skjøt inn at hun trodde og håpet Hav hadde svart, noe IL måtte avkrefte.
Eva Hagen begynte med å vise til eksempler der valgkamp, særinteresser eller bydelsmessige hensyn (eks. Munch på Tøyen; strender ”både her og der”) har gjort at ulike aktører har forsømt hensynet de større rammene eller sammenhengene: Bjørvikaavtalene og arealregnskapet. EH viste til at det allerede nå er blitt kuttet for mye infrastruktur underveis i prosessen. Hun advarte mot at hele avtalen kunne måtte reforhandles radikalt, og spurte hvem som skal stå for kostnaden. Helhetssynet er det som står på spill.
Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen (GTH, SJ) presenterte sitt prosjekt ”Vi bor i Bjørvika” (april 2010) og ideen om bygningen ”Neve-huset” – deres representasjon av ”hva som står på spill”; hvis kunst skal ha en plass i Bjørvika, hvor skal leverandørene, kunstnerne, holde til? Videre lyttet møtet til et kunstnerisk bidrag fra musikeren Frode Fivel, bestilt til prosjektet av SJ og GTH.
Diskusjon:
EH kommenterte at hun hadde blitt provosert da hun besøkte GTH og SJs prosjekt. Hun mener de burde henvendt seg til Hav eller andre relevante parter med sitt krav om kunstnerboliger. Hun opplevde at de selv viste misnøye med ikke å få bolig der, og i stedet for å være sure burde tilrettelegge for at kunstnere generelt kan oppnå det.
Knut Even Lindsjørn (KEL) mente at den politiske retorikken har skapt en forventning om åpenhet som folk ikke ser i det som bygges, en ”mur” av hus. Han avdramatiserte EHs syn på arealregnskapet med vekt på at justeringsmuligheter fortsatt finnes, bare kommunen gir det prioritet.
Anne Beate Hovind (ABH) åpnet med at Bjørvika Utvikling er glade for å ha invitert kunstnere til direkte kommunikasjon og berømte Common Lands’ pilotprosjekter for å ha generert ny kunnskap. ABH tror prinsipper herfra kan tas videre. Hun påpeker SJ og GTHs kommunikasjonsutfordring: i et temporært prosjekt tar de for seg boligsituasjonen, et langsiktighetstema.
EH nevnte den mulige konflikten mellom student- og kunstnerboliger og at førstnevnte i dag har fått prioritet. Er ballen død for kunstnere da, spurte SJ, noe EH avviste, igjen med henvisning til totaliteten: overordnet diskusjon framfor særinteresser. ABH nevnte problemet med at ulike aktører snakker på ulike nivåer. Hun ville ha fokus på ”handlingsrom”: Rammene EH vil verne, var viktige, men ABH insisterte på at det finnes et rom innenfor dem som en kan jobbe i.
KEL er optimistisk, men vektlegger at politikere bør utfordres på sine ”flotte ord” – hvordan følges de opp konkret ettersom tiden går?
Hans bekymringspunkter, det som står på spill, er hhv godt gateliv; små intime grøntarealer heller enn store ubrukelige skapt med hensyn til tall og sikt; at ny bebyggelse står i sammenheng med gammel, og antall boliger kontra næring.
EH brakte på bane Bjørvikautstikkeren som mulig område for kunstnerboliger (tildelt for x antall år av gangen) og atelierer. For her bør det være folk på nattes- og vintertid for å unngå Plata-utvikling, samtidig kan området aldri få faste boliger, da faren for ”gated communities” ville vært stor. Endelig bruk av utstikkeren er ikke bestemt. Framfor nybygg spesielt til kunstnerboliger vil hun se etter muligheter i eksisterende planlagt bygningsmasse, hun tror ikke at all den regulerte ”utadvendte virksomheten” i alle førsteetasjene vil bli noen ”Gucci-stripe”.
Per Gunnar Eeg-Tverbakk (PGET) uttalte seg som en av få allerede etablerte kunstaktører i området. Han har erfart at kunsthallen alt nå virker som knutepunkt og trekker uensartet publikum til Bjørvika som aldri har vært der før, fra andre bymiljøer. Å skape nettverk i byen ser han som en vesentlig del av virksomheten. PGET minnet om at ”vi ikke vet hva Bjørvika er” – vi snakker om den som en bydel, men den mangler faktiske bydelers utvalg, organisasjoner og etablerte miljø. EH fortalte at det er tatt initiativ til å opprette et Bjørvika Vel i 2011. Bjørvika er i dag bare en konstruksjon forbundet med utbygging og lokalitet, fortsatte PGET, frustrasjon over mangel på lokalsamfunn er det for tidlig for. Men vi kan påvirke hva den vil bli i framtiden.
ABH var enig, og la til at med temporære prosjekter ønsket hun nettopp å jobbe fram mot hva slags resultat vi vil ha til slutt. Hun var opptatt av diskusjonsrommene KEL etterspurte, der man diskuterer utviklingen underveis og ser på hvilke tiltak som skal til for å oppnå målet. For eksempel burde man tatt en timeout da ”Munch og Stenersen dumpa inn i sammenhengen” – da ble hele tenkningen rundt reguleringsplanen en annen.
ÅL sa at stedet Bjørvika, om det ikke eksisterer ennå, gradvis skapes gjennom våre forventninger og nye avgjørelser. Hun tok opp Common Lands tidlige bekymring omkring de små organiske lommene. EH ønsket en begrepsavklaring, og ÅL konkretiserte: det ”lille livet” som skapes på bakkenivå, sosiale punkter der naboer kan møtes, steder som er definert ikke-kommersielt, ungdomsklubber, steder der man selv har en definisjonsmakt og kan skape noe.
ÅL advarte mot å se kunstnerbosetninger som eksempler på mangfold i seg selv, det kreves noe mer og bredere.
GTH forklarte at det ikke var på egne vegne han hadde vist misnøye i ”Vi bor i Bjørvika”; som kunstner er man utdannet til å tenke visjonært og se framover, i dette tilfellet på planene for Bjørvikas fremtid. Det som står på spill er at det som kalles demokratisk i denne utviklingen, ikke blir tatt på alvor. Hva mener vi med ”kultur”? For GTH er det mer komplekst enn livet på gata, og handler om en humanistisk tradisjon som kunstnere kan være en skanse for.
Therese Staal Brekke (TSB) minnet om at bærekraftprinsippet, som EH hadde vært inne på, ikke bare innebærer det sosiale, det økologiske og det økonomiske, men ifølge Unesco også et mangfoldsaspekt. Hun mener det er fint med kunstnerboliger, men ønsker ikke at de skal utestenge andre potensielle kulturelle bidrag, og ønsker å bygge plattform for et bredere kulturbegrep.
IL tok opp kulturelle lommer som ikke er like synlige som for eksempel Innvik, men som hun mente var like viktige, som Borgen (bygget er i en siktlinje og skal rives).
IL sa at bygget er unikt i sitt slag i dag og spurte hvor kunstnerne, designerne og musikerne som i dag produserer arbeid der, skal ta veien; en kulturell by må ha rom for produksjon.
AH svarte at om Borgen som hus ikke vil bestå, bør innholdet det. Som i tilfellet Innvik handler det om at de involverte skal ville ha dem, man skal ha en klar holdning. Det ligger et stort demokratisk ansvar på utbyggere og politikere gjennom alle årene prosessen skal pågå.
AH foreslo her en årlig konferanse der kulturell diversitet drøftes. Hun viste til KELs innlegg med ønske om tilbakemelding på den politiske prosessens retning. Det økonomiske aspektet ved bærekraftbegrepet er så dominerende, og for å utvikle handlingsrommet trengs det vilje. Vi bør diskutere om og om igjen: hva skal til? Hun gjentok at alle aktører må ville utvikle handlingsrommet, og at rammebetingelsene er krevende, men ikke umulige. Hun utfordret KEL på sammen å arrangere en årlig Bjørvika Diversitetskonferanse – før valget, f eks i mars.
KEL svarte med bifall. Han mente det ofte blir slik mht oppfølging at årene går og noen tar maktrommet og styrer videre. Da kommer den demokratiske utfordringen inn. Det burde være lett å få oppslutning om at en slik konferanse er viktig.
ÅL rundet av med å takke for en kort, men konsis workshop og oppfordre til at diskusjonen fortsatte på den nye konferansen.
Hva står på spill? - lukket workshop
invitasjon
Når: Mandag 1. november, 2010, kl 15-16.30
Sted: Kunsthall Oslo
Hva: Workshopen “Hva står på spill” initieres på grunnlag av utstillingsprosjektet Common Lands - Allmannaretten sine undersøkelser i Bjørvika. Som del av den kunstneriske og kuratoriske prosessen ønsker vi å åpne opp for refleksjoner over hvor Bjørvika står i dag, og gå mer direkte til verks: stille spørsmål, åpne opp for refleksjon og få svar.
Hvem: Inviterte deltakere er: Therese Staal Brekke (PBE), Eva Hagen (Hav Eiendom AS), Gry Kleven (Sørenga Utvikling AS), Thor Thoeneie (OSU), Knut Even Lindsjørn (SV/Bystyret), Ingrid Lønningdal (kunstner), Per Gunnar Eeg-Tverbakk (Kunsthall Oslo), Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen (kunstnere), Anne Beate Hovind (Bjørvika Utvikling AS), Karolin Tampere og Åse Løvgren (kuratorer for prosjektet Common Lands-Allmannaretten).
Bakgrunn: Utstillingsprosjektet Common Lands –Allmannaretten (2009-2010) har ønsket å bruke prosessen rundt bydelsutviklingen i Bjørvika, Oslo, til å sette søkelys på en rekke problemstillinger knyttet til byutvikling, demokrati, tilgang og maktfordeling. Det har vært et prosjekt i prosess som har fulgt utviklingen og knyttet den opp til byutviklingsprosesser andre steder i verden. Utgangspunktet for prosjektet har vært å sett på begrepet allmenning og problemstillinger knyttet til dette. Common Lands – Allmannaretten nærmer seg Bjørvika fra flere vinkler og tilbyr refleksjon og kunnskapsproduksjon rundt stedet og byutviklingen. Siden prosjektet er en pilot for BU sin satsning på kunst i Bjørvika, har vi valgt å bruke denne anledningen til å gå undersøkende til verks, og mener at det er viktig at resultatene av undersøkelsene blir kommunisert inn til de aktørene som er sentrale i prosessene rundt Bjørvika. Med denne workshopen ønsker vi å formidle det vi har jobbet med, hvordan kunstnere har gått inn i området og hva de har ansett som viktig, problematisk eller interessant.
Som et viktig ledd i dette prosjektet ønsker vi å åpne opp for en refleksjon også fra aktørene som daglig arbeider med utviklingen, om noe står på spill i Bjørvika, og eventuelt hva? Hvis en henter fram visjonene for Bjørvika, både slikt de er formulert i reguleringsplanen og i andre fora, er det noe som kan gå tapt i prosessen? I en slik omfattende utvikling er det en fare for at detaljene kan komme i veien for helheten.
Området er i dag ikke det samme som da planleggingen begynte, så kanskje har ting kommet til syne som man ikke planla for i utgangspunktet?
Tanken bak workshopen er altså å møtes i en åpen dialog, både aktører som tar de store bestemmelsene angående Bjørvika og kunstnerne som har vært involvert i Bjørvika gjennom Common Lands –Allmannaretten i to år. Vi tror at dette møtet kan tilby nye perspektiver og tanker begge veier, og at et slikt møte på tvers av yrke, bakgrunn og erfaring vil være både inspirerende og bidra til tenkningen rundt den nye
bydelen. Vi ønsker å invitere til et seminar/workshop der de forskjellige interessentene får en aktiv rolle, der de ikke bare er tilhørere i et kunstprosjekt, men vil delta selv ut fra spørsmålet: "Hva står på spill?”.
Som en forberedelse ber vi deg tenke over følgende: “Ut fra ditt ståsted, er det noe du er bekymret for, noe som trenger mer fokus, som du frykter går tapt i utviklingen av Bjørvika, for eksempel overordnede visjoner som har forsvunnet i den daglige prosessen? Er det et spesielt område som du synes burde gis ekstra oppmerksomhet i tiden framover?” Vi kommer til å be alle deltakerne om å forberede seg på dette
spørsmålet, som vi ønsker å vie tid til iløpet av diskusjonen.
For å få til en konstruktiv workshop, tenker vi at den burde være kun for en liten gruppe inviterte deltakere der vi ønsker å ha en åpen diskusjon og refleksjon rundt utviklingen i Bjørvika. En situasjon der en kan våge å tenke utenfor sine vante roller og posisjoner. Workshopen skal være et sted for å kunne tenke høyt , lufte ideer, og få respons som kan styrke aktørene i sitt arbeid og tenkning videre. På denne måten ønsker vi å åpne opp for å kunne se nye muligheter og eventuelle samarbeid.
Vi vil invitere en skribent til å lage en rapport fra workshopen slik at vi får et dokument som en kan forholde seg til ved senere anledning.