BJØRVIKASTRUKTUREN I ATELIERET (In Norwegian only)

Schweigaards gate 33 er et slitt teglsteinsbygg plassert mellom jernbanen og en trafikkert gate. I påvente av at bygget skal rives, huser det et atelierfellesskap for kunstnere.

De tilgrensende tomtene preges av byggeaktivitet. Om morgenen, på vei til atelieret, noterer vi et stadig økende antall heisekraner, brakker og menn i signalgule dresser som haster til og fra stillasene. En ny bydel stiger opp av dype groper i bakken. På et tidspunkt ankommer store, hvite konstruksjonselementer havna, for så å bli hevet over jernbanesporene og sakte men sikkert nærme seg oss. Byggeplassen og oppføringen av Nordenga bro er snart helt inntil lokalet vi leier og tiden er inne for at vi flytter videre.

I atelieret har jeg begynt å kartlegge hvilke utbyggere, grunneiere og politikere som er involvert i utviklingen av Bjørvika. Jeg leser om visjonene i reguleringsplanen og de retningsgivende vedleggene; om bydelen som skal være til glede for alle, om universell utforming, bærekraftig utvikling og mangfold. Gjennom en enquête rettet mot de ulike aktørene, ønsker jeg å undersøke hvordan det visjonære språket overføres til handling. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika? Og hvilken grad av gjennomførbarhet opplever aktørene at de politiske visjonene har?
Det viser seg å være vanskelig å finne et nytt produksjonslokale for kunst sentralt i Oslo, med rimelig leie og plass til alle i fellesskapet. Vi deles opp og jeg får atelierplass i Tøyenbekken 12. Når jeg går hjem ser jeg fremdeles den nye byen vokse fram.

Ingrid Lønningdal, Oslo 2010


Schweigaards gate 33

Tøyenbekken 12

entra

ENQUÊTE

I Kulturoppfølgingsprogrammet (KOP), retningsgivende vedlegg til reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, heter det at:

”Grunnleggende forutsetninger [for et vellykket Bjørvikaprosjekt] er bredde i husholdningstyper, alderssammensetning, sosio-økonomiske grupper, etnisiteter og kulturer på den ene siden og bredde og tetthet i den kulturelle infrastrukturen og møteplasser på den andre siden. Disse forutsetningene vil ikke automatisk være tilstede, men betinger både politisk vilje og strategiske valg på eiernes og rettighetshavernes side.”


BJØRVIKA UTVIKLING AS
Thor Martin Skar
Daglig leder

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/institusjonens målsetninger?

Implementering av de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold krever en aktiv handling både fra kommunens og eiernes side på flere plan. Deriblant tiltrekke boligsøkere med ulik betalingsevne gjennom de støtteordninger som ligger nedfelt i utbyggingsavtalen mellom Bjørvika Infrastruktur og kommunen. Foreløpig har dette ikke lykkes. Men vi er i en startfase av utviklingen, og mye kan gjøres ved at for eksempel kommunen i større grad bidrar med støtteordninger eller løsninger utover de som finnes i dag.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Bjørvika Infrastruktur (BI) har ansvar for opparbeidelse av all kommunal infrastruktur. Dette omfatter alle kommunale ferdselsårer, havnepromenaden og grøtarealer. I planleggingsfasen legger BI stor vekt på å utvikle gode byrom og attraktive utearenaer som vil være tiltrekkende og på den måten være med på skape det mangfold på bakkeplanet som vi ønsker. Som et ledd i dette arbeidet har BI blant annet utarbeidet en strategi for etablering av kunst i Bjørvika. Både temporære kunstprosjekter og permanente verk. Prosjektene vil bli realisert i takt med utviklingen av området. Som nevnt er utviklingen av området i en tidlig fase, og mye vil endre seg når Statens vegvesen har ferdigstilt sine arbeider med riksveinettet som omfatter senketunnelen, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate. Sammen med gangbroen over Oslo S vil det nye veinettet gi godkontakt mellom sjøen og boligområdene nord for Oslo S.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Dette er et samarbeidsprosjekt der ansvaret ligger både hos kommune, utbyggere og etter hvert de mange ulike brukergrupper som vil ha sin virksomhet i Bjørvika.
Tilbake til kart


BYDEL GAMLE OSLO
Hans Christian Lillehagen (Arbeiderpartiet)
Leder i Bydelsutvalget

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvilken gjenklang har de politiske ambisjonene hos de ulike aktørene i Bjørvika-utviklingen?

Bjørvikaprosjektet bærer preg av at det er en markedsstyrt utvikling hvor utbyggerne forplikter seg til å gi bidrag til infrastruktur i den nye bydelen. Dette bidraget blir en del av kostnadene som utbyggerne må ha inntjening på, og tomter til offentlige formål som kultur, skoler og parker blir nedprioritert. Tomtene er attraktive og har høy enkeltvis utnyttelse, mens andelen boliger av total bygningsmasse er lav.

Bydelen har ment at andelen boliger, tomter til kulturformål og skoler må prioriteres og økes for å skape et bærekraftig samfunn som en ny bydel. Det har vært viktig å fokusere på tilgangen til sjøen og de grønne lungene/aksene som knytter Bjørvika med de omliggende bydelene. Bydelen har dessuten ment at kvartaler burde erstatte lamellbebyggelse, men dette er blitt nedstemt i bystyret.

De nye boligene i Bjørvika har Norges høyeste kvadratmeterpris. Leilighetene skal følge fordelingsnormen om at de skal ha ulik størrelse, med et bestemt antall boliger som er innrettet mot familier. Det er den generelle politikken for all nybebyggelse i bydelen. Når kvadratmeterprisen er så høy, avgrenses kjøperne til en marginal og kjøpesterk gruppe som gis adgang til boligmassen i Bjørvika.

Sørenga er utpekt som stedet i Bjørvika med høyest konsentrasjon av boliger. Denne tomta ble solgt som Norges dyreste og det er ikke grunn til å tro at kommunen vil kjøpe boliger som er beregnet på de mest vanskeligstilte i samfunnet. Intensjonen om mangfold i Bjørvikas boligmasse kan derfor ikke gjennomføres uten at det inngås et forpliktende samarbeid med kjøpere som hjemles ved inngåelse av kontrakter. Om Kongsbakken ikke bygges så stort som det ligger i planene, vil det antakelig gå utover det samlede arealet beregnet til offentlige formål, slik som kultur og skole. De endrede forutsetningene rundt Paulsenkaia og plassering av Munch-museet bidrar heller ikke til dette ettersom det er færre utbyggere som skal ta infrastrukturregningen.

2. Hvem har ansvar for tiltak som iverksetter disse målene, og hvordan gjøres det rent praktisk?

Slik jeg ser det, så er HAV Eiendom AS en viktig premissleverandør for hvordan bystyrevedtaket om mangfold iverksettes. Likevel er situasjonen slik at HAV har fått i oppdrag om å få høyest mulig pris for hver enkelt tomt, slik at infrastrukturbidraget sikres. HAV Eiendom AS inngår kontrakter med utbyggerne, og utbyggerne forholder seg til gjeldende reguleringsplan. Likevel er det rom innenfor reguleringsplanene til å gjøre endringer. Det kan gjelde utnyttelsesgrad, høyder, krav til barnehage og skole ved store utbyggingsprosjekter til bolig.

Om det er nødvendig med endrede reguleringsplaner, så vurderer Plan- og bygningsetaten (PBE) eller relevant etat om endringen trenger politisk behandling. På denne måten foretar etaten et skjønn, og hvor det kan være uenighet politisk. PBE forholder seg til sin fagbyråd som igjen må svare for bystyret. Bystyret har gitt føringene, men implementeringen er opp til de man har avgitt fullmakter til, det være seg HAV Eiendom AS eller PBE. Byrådet rapporterer til bystyret og er ansvarlig for den løpende informasjon til det politiske systemet.
Tilbake til kart


BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING
Bård Folke Fredriksen (Høyre)
Byråd

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/institusjonens målsetninger?

Selv om vi fortsatt er tidlig i utbyggingen synes jeg dette er i et godt spor. Undersøkelser som er fortatt blant de som har kjøpt leilighetene i Operakvarteret og på Sørenga viser at det er ulike mennesker i ulike aldre fra alle bydeler i Oslo og utenbys som kjøper leiligheter. Det er også satt av tomter til barnehager og skoler i Bjørvika for barnefamiliene som flytter inn. Den tunge satsingen på kulturinstitusjoner i området, som Munch/Stenersen, Deichman, Operaen og Kulturhistorisk Museum, appellerer til ulike grupper av mennesker, både innbyggere og tilreisende. Havnepromenaden, forretningene og kafeene som vil komme langs gateplan vil bidra til et yrende sosialt byliv. Vi ser også at kontorarbeidsplassene tiltrekker seg bedrifter som jobber mye internasjonalt og med mange nasjonaliteter representert.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Vi har kontinuerlige oppfølgingsmøter med grunneierne i området for blant annet å se på detaljutforming. I tillegg jobbes det med mulighetene for å realisere studentboliger, rundt nye Deichman, som også kan gi et positivt tilskudd til byliv og sosialt mangfold. Broer over sporområdene vil knytte Grønland sammen med Bjørvika, og trikker, havnepromenader, fjordbåter, sandstrender, båthavner og allmenninger vil skape et sosialt mangfold og liv i Fjordbyen.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Alle parter har et ansvar for å få til en bydel som fungerer. Både utbyggerne og kommunen er tjent med at det som bygges oppleves som så bra at folk ønsker å bo og jobbe i Bjørvika. Det ligger en stor og kompleks avtale i bunn som regulerer utbyggerens tilskudd til infrastruktur som torg, plasser, havnepromenade og bymøbler. Dette vil bli realisert etter som bygningene kommer opp og ikke minst havnevirksomheten og motorveiene flyttes. Først da vil man for alvor se at fjorden knyttes nærmere byen.
Tilbake til kart


ENTRA EIENDOM AS
Torodd Bøystad
Viseadministrerende direktør

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Jeg mener de skisserte forutsetninger er nødvendige og oppnåelige dersom viljen er til stede hos de ovennevnte aktører. Jeg oppfatter at eiere og myndigheter er ”rimelig” samstemt om dette, og at slik vilje er til stede.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Deltar i utviklingen som medeier i Oslo S Utvikling AS (OSU).

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Fremst politikerne gjennom overordnede føringer, Plan & Bygningsetaten gjennom oppfølging av vedtatte føringer SAMT utbyggerne gjennom tilrettelegging og gjennomføring.
Tilbake til kart


FJORDBY- OG BJØRVIKAENHETEN
Stein Kolstø
Fungerende enhetsdirektør

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

2. Hva gjør dere rent praktisk?

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Siden dette punktet er direkte adressert til politikernes vilje og strategiske valg hos eiere/rettighetshaver i Bjørvika er det ikke naturlig at PBE med sin rolle som planmyndighet besvarer disse spørsmålene.
Tilbake til kart


LINSTOW AS
Tore Bjørke
Prosjektdirektør

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Jeg oppfatter at ideene både lar seg gjennomføre og er forankret hos de sentrale aktørene i Bjørvika. Vårt engasjement i Bjørvika samsvarer med de politiske ambisjoner for prosjektet som vi selv har fått anledning til å være med på å utforme gjennom en lang utviklings- og reguleringsprosess.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Fra tidligere å være aktive utviklere i Bjørvika følger vi nå opp vårt engasjement i prosjektet gjennom styrearbeid i Oslo S Utvikling AS og prøver å bidra til at ideene om mangfold realiseres.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Alle aktørene i utvikling av Bjørvika sammen med alle brukergrupper i den nye bydelen.
Tilbake til kart


OSLO BYAKSJON
Erling Fossen
Styreleder

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvilken gjenklang har de politiske ambisjonene hos de ulike aktørene i Bjørvika-utviklingen?

Graden av gjennomførbarhet er lik null. I et governancesystem der flere aktører har både makt og gjennomføringsansvar vil alle tiltak som ikke automatisk genererer økt inntekt blir forsøkt skjøvet over på de andre aktørene. Når kommunen ikke vil subsidiere tomteprisene, og det offentlige gir sine torpedoer (HAV og OSU) beskjed om maks utbytte, blir det null virkemidler til overs for å oppnå målsettingen om sosialt mangfold. Den eneste måten å sikre det sosiale mangfoldet er ved å la noen av tomtene nærmest ligge brakk slik at ikke-kommersielle aktører kan igangsette lavterskeltilbud i Bjørvika. Det er et tankekors at PwC viser en langt større vilje til å ivareta mangfoldet enn det offentlige ved å invitere folk fra Foreningen for en Human Narkotikapolitikk til å snakke om hvordan de som bedrift kan legge forholdene til rette for at junkerne også kan trives i området.

2. Hvem har ansvar for tiltak som iverksetter disse målene, og hvordan gjøres det rent praktisk?

Hovedproblemet i Bjørvika er at det ikke finnes noen eier av visjonen om denne nye bydelen. Da blir visjonen uklar. Skal det bli en yrende bydel for Osloborgere av alle farger og lukter, eller skal det bli et Corporate Business District (CBD), eller hva skal det bli? Når det ikke er forankret i byrådet (troikaen Røsland Berger, Ødegård, Bård Folke) blir det vanskelig å lage enkle kommandolinjer som garanterer for gjennomføring av tiltak som sikrer det sosiale mangfoldet. Nå kan BI, BU, Vegvesenet, ROM, HAV, OSU, Kulturetaten, Advansia eller hvem det skal være konsentrere seg om å gjennomføre sin framdriftsplan knytta til isolerte målsettinger og sørge for at de ikke blir sittende med Svarteper i etterkant når Bjørvika er blitt prikk lik Aker Brygge.
Tilbake til kart


OSLO HAVN KF
Trude Thingelstad
Fungerende informasjonssjef

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

2. Hva gjør dere rent praktisk?

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Jeg har sett på spørsmålene dine og det er HAV Eiendom som er de rette til å svare. Vi er ikke aktør i Bjørvika, vi har i praksis overlatt alle våre eiendommer til vårt datterselskap.
Tilbake til kart


OSLO HAVN KF
Bernt Stilluf Karlsen
Styreleder

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/institusjonens målsetninger?

Visjoner som dette er tomme ord, hvis ikke den fysiske infrastrukturen er på plass og det er økonomi til å realisere visjonene. Tilsynelatende viser de ulike aktørene interesse for disse ideene gjennom for eksempel å holde seminarer, men gjennomgående er det ”noen andre enn oss” som skal gjennomføre målsetningene. Hvis man skal lykkes å skape bredde i husholdningstyper, alderssammensetning og sosio-økonomiske grupper kreves det tunge inngrep i det som ellers vil bli resultatet av en markedsbasert dynamikk. Slike tunge inngrep er det vel vanskelig å se at det er noen som har gjort skikkelig så langt.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Oslo Havn foreslo at 10 % av boligene på Sørenga skulle leies ut til sosialklienter. For at dette skulle bli en realitet fremmet vi forslag om at det skulle opprettes en stiftelse som skulle disponere inntil 200 leiligheter på Sørenga (til for eksempel enslige mødre – som jeg mener er en av de mest vanskeligstilte sosiale gruppene). Hovedelementene i opplegget var at Oslo Havn/HAV Eiendom ved salget av Sørenga skulle innarbeide i salgskontrakten at vi kunne kjøpe tilbake de 200 leilighetene fra utbygger (jevnt fordelt over hele Sørenga) til selvkostpris. Deretter skulle Oslo Havn overføre disse leilighetene vederlagsfritt til stiftelsen. Det ville innebære at stiftelsen ikke ville ha kapitalkostnader, bare driftskostnader ved å disponere leilighetene. Med en slik kostnadsstruktur ville det bli mulig for stiftelens å leie ut til en meget rimelig pris (selv i et høyprisområde som Sørenga vil bli).

Tankegangen med å nevne enslige mødre spesielt er at de ville fått muligheten til å bo billig i noen år, inntil livssituasjonen deres bedret seg. De økonomiske fordelene med ordingen ville være så massive at en ikke kunne legge opp til å leie ut til personer som skulle ha "varig opphold" i leilighetene. Med en spredning av leilighetene til ulike deler av Sørenga, ville integreringen fungert, særlig siden totalantallet var såpass beskjedent i et område som forøvrig ville bli befolket at meget ressurssterke personer. Forslaget var i praksis ferdig finansiert, men fikk ikke støttet verken av Plan- og bygningsetaten eller Byrådet på den tiden.

Et nytt tungt strukturgrep vil være å realisere studentboliger rundt Munch og Deichman. Det blir en krevende løsning å få til, både finansielt og organisatorisk, særlig siden forslaget fremmes så sent i plan- og utbyggingsprosessen.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Ansvaret ble i realiteten forlatt til fordel for "selvoppfyllelse" da reguleringsplanen ble vedtatt i 2002. Det holder ikke med et vedtak om 5% rimelige utleieboliger i reguleringsplanen, uten mer strategisk tenkning knyttet til hvordan en skal få det realisert. Og i etterkant er det tungt å presse prioriteringer knyttet til sosialt mangfold tilbake i planene, særlig siden utbyggerne allerede har forpliktet seg til å dekke infrastrukturkostnader på NOK 2.000 mill. Hadde kommune og stat dekket disse kostnadene kunne de NOK 2.000 mill vært brukt til å realisere den visjonen som "KOP'en" som er sitert innledningsvis. Skal disse visjonene realiseres nå må tiltakene være kraftige, mange må være begeistret for dem og noen må finansiere visjonene, ellers blir området forbeholdt middelklassen. Middelklasser vil imidlertid etter hvert både være hvit og annerledes farget.
Tilbake til kart


OSLO S UTVIKLING AS
Thor E. Thoeneie
Viseadministrerende direktør / Direktør marked og utvikling

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

2. Hva gjør dere rent praktisk?

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Når det gjelder de tre spørsmålene du stiller har jeg noen kortfattede refleksjoner. Reguleringsplanen legger ett godt grunnlag for sosialt mangfold i Bjørvika, hvis den forvaltes riktig. Vi mener at blandingen av kontor, handel/bevertning, kulturinstitusjoner og bolig legger til rette for dette. Utformingen av reguleringsplanen kan forhindre homogenitet, ensartethet og gir en unik mulighet til å skape en diversifisert og pulserende bydel åpen for alle som jobber, bor, handler og besøker bydelen. Større endringer/omreguleringer kan for øvrig forringe dette. Det er med andre ord viktig med forutsigbarhet for oss som utvikler.

Vi har svært god dialog med politisk ledelse i Rådhuset og med PBE, noe som gir grobunn for god byutvikling blant annet hva sosialt mangfold angår.

I Operakvarteret (Barcode-området) skal vi realisere til sammen ca 450 boliger fordelt på fem byggetrinn, alle med forskjellig utforming, karakter og beliggenhet. En del av vår strategi for boligutvikling er å arbeide målrettet mot kundene i markedet, blant annet ved å gjennomføre intervjuer og forskjellige spørreundersøkelser, hvor vi kartlegger hvilke ønsker, behov og forventninger mulige boligkjøpere har. Vi vektlegger også arbeidet med å informere allmennheten om utviklingen generelt og boligetableringen spesielt. Vi har etablert et eget betjent informasjonssenter åpent for allmennheten hver dag, og vi utgir et nyhetsbrev to ganger per år.

Avslutningsvis om ansvaret for sosialt mangfold, så tror vi ikke at dette ligger hos en enkelt aktør. Ansvaret og muligheten for suksess ligger hos alle involverte parter, og nøkkelen er samarbeid!
Tilbake til kart


PLAN- OG BYGNINGSETATEN
Ellen de Vibe
Etatsdirektør

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Grunnlaget for kunst- og kulturoppfølging i Bjørvika ble juridisk sett nedfelt i reguleringsbestemmelsene i Reguleringsplanen for Bjørvika (krav om at viktige områder i planen, for eksempel krysningspunktene mellom Dronning Eufemias gate og allmenningene, skulle gis kunstnerisk utforming) og ble utdypet i Kulturoppfølgingsprogrammet. I reguleringsplanarbeidet ble krav om KOP lagt til grunn og ferdigstilt. Ved sin behandling av reguleringsplanen ga Bystyret sin tilslutning til innholdet i bestemmelsen. Dette har ført til at Bjørvika Utvikling AS aktivt har måttet ta stilling til hvordan bestillingen i reguleringsbestemmelsen skal følges opp. Sosialt mangfold som sådan lå ikke inne i reguleringsplanens bestemmelser, og har fra bystyreflertallets side ikke vært entydig prioritert, selv om man ved behandlingen forutsatte at 10% av boligene skulle være rimelige boliger, uten å definere begrepet rimelige. For øyeblikket drøftes det konkret hvordan et betydelig antall studentboliger kan sikres i planområdet. Tomteeiernes holdning til sosialt mangfold oppfatter jeg heller ikke som entydig, selv om man ønsker tiltak som kan gjøre området attraktivt både for besøkende og området selv.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Det henvises til den angitte reguleringsbestemmelsen som, så vidt jeg vet, er første gang man har benyttet i en større norsk reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten opplever å ha vært pådriver for å få i gang arbeidet med kvalitetshåndboken for kunst, og har deretter bidratt aktivt i det arbeidet med seminarer og dokumentasjon av arbeidet som Bjørvika Infrastruktur AS på en spennende måte har forestått. Rent praktisk stiller vi ellers krav om dokumentasjon av kunstnerisk utsmykning ved behandling av bebyggelsesplaner og byggesøknader.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Jeg mener etaten gjennom å sikre gode utearealer for fellesskapet ved utformingen av reguleringsplanen har bidratt aktivt til å skape sosialt mangfold. Dette gjelder både gate- og byromsstruktur, krav om flerfunksjonalitet, leilighetsstørrelser og utformingen av de enkelte byrom. I selve gjennomføringen vil grunneierne gjennom blant annet sine salgskontrakter samt tilrettelegging for temporære og permanente kulturaktiviteter ha den største påvirkningsmuligheten for å få til mangfoldet.
Tilbake til kart


ROM EIENDOM AS
Signe Horn
Direktør samfunnskontakt og kommunikasjon

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Dette er ambisjoner som samsvarer svært godt med Rom sine. Med sitt eierskap i OSU (Oslo S Utvikling AS), andre eiendommer og ikke minst byggingen av et nytt Oslo S er de forutsetningene som refereres ovenfor svært viktige. I dag går det 150.000 mennesker gjennom Oslo S hver eneste dag, et tall som vil øke til 300.000 om 20 år. Rom Eiendom samarbeider med en rekke etater i Oslo kommune, slik at Nye Oslo S blir et godt kollektivknutepunkt for alle som ferdes i området, enten på jobbreise, på kulturbesøk eller som turist. Vi har samtaler med Kulturetaten vedrørende tanker om samarbeid.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

- Det aller viktigste vi gjør er å bygge et nytt Oslo S som gjør at alle kan ferdes i området på en effektiv, miljøvennlig og trygg måte
- Samarbeider med Oslo kommune (PBE, HAV, etc)
- Samarbeider med Kirkens Bymisjon og støtter flere prosjekter med henhold til tilstedeværelse på Oslo S
- Avsetter hvert år 1,5 millioner kroner til Rom for kunst, temporær kunst på Oslo S
- Er i iverksettingsfase med et nytt informasjonssenter i Østbanehallen for å vise byutvikling og videre planer for Bjørvika og Fjordbyen

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Dette er først og fremst et politisk ansvar, der politikerne må trekke opp rammer og retningslinjer. Så må de ulike aktørene følge dette lojalt opp.
Tilbake til kart


SOSIALISTISK VENSTREPARTI
Knut Even Lindsjørn
Leder av SVs bystyregruppe

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvilken gjenklang har de politiske ambisjonene hos de ulike aktørene i Bjørvika-utviklingen?

Det er gjennomførbart, men krever politisk mot. Å få til en bredde i den sosiale sammensetningen betinger tydelige krav fra kommunen, godt samarbeid med eiere og en vilje fra kommunen til å bruke ressurser for å få det til. Den sosiale siden av utbyggingen må fellesskapet passe på. Det blir fort borte i debatter om arkitektur og økonomi, men er en forutsetning for at utbyggingen blir vellykket. Bjørvika skal ikke bli et sted kun for ”fiffen”.

2. Hvem har ansvar for tiltak som iverksetter disse målene, og hvordan gjøres det rent praktisk?

Kommunen må ta en lederrolle. Etablering av studentboliger, rimelige utleieboliger, sosiale tilbud og integrering med områdene rundt må kommunen være villig til å bruke både penger og tid på. Det kan gjøres gjennom tøffe krav til plansakene og ikke minst ved å sørge for at en også tenker Bjørvika ved plassering av kulturelle tilbud og i den generelle sosialpolitikken. Å åpne opp Bjørvika, og særlig Bispevika, for alle gjennom gode fellesområder. Bystrand, torg og parker som innbyr til bruk for hele befolkningen er viktig for å sikre at hele byen bruker området.
Tilbake til kart


STATSBYGG
Knut Felberg
Avdelingsdirektør og leder av Planenheten i Utviklingsavdelingen

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Statsbygg har ikke egne målsetninger om akkurat dette – vi er et instrument for Staten og mener det som til enhver tid er gjeldende nasjonal politikk. Når det gjelder å gjennomføre slike ideer, så klarer de fleste Europeiske hovedsteder å legge til rette for sosialt mangfold i store byutviklingsprosjekter, og det er derfor rart om ikke Oslo kommune også skulle lykkes. Det at Bjørvika stort sett utvikles i tråd med regulerings- og fremdriftsplan er i seg selv positivt.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

Ingen ting, engasjementet vårt opphørte da Reguleringsplanen ble vedtatt i 2002. Men hvis vi går tilbake i historikken, så var Statsbygg – sammen med PBE, EBY, HAV, Statens vegvesen og ROM eiendomsutvikling – en av reguleringsplanens forslagsstillere. Vi hadde blant annet hovedansvar for kulturoppfølgings- og miljøoppfølgingsprogrammene, som er retningsgivende vedlegg til reguleringsplanen.

Utviklingen av KOP var et pilotprosjekt, man ønsket å lage et redskap innenfor kulturfeltet på samme måte som man nå i flere år har hatt MOP innenfor miljøfeltet. I pilotprosjektet så man blant annet på kultur i bred forstand, og utnytting av plan- og bygningslovens muligheter. KOP omfatter også ideer knyttet til sosialt mangfold, men i reguleringsplaner kan man for eksempel ikke fastsette priser på boliger, og det betyr at gjennomføringen er betinget av politisk vilje og at eierne er på banen.

Pilotprosjektet har vært vellykket i den forstand at metodikken er adoptert andre steder i Norge. Vi ser også at Bjørvika Utvikling og Bjørvika Infrastruktur knyttet til seg kulturkompetanse. Hvis man ikke hadde hatt KOP, ville det dessuten vært lettere for utviklerne og eierne å ignorere problemstillinger relatert til kultur og sosialt mangfold.

Som en følge av arbeidet med KOP har Statsbygg etablert nettstedet www.kryss.no, og vil utgi en ny veileder om kulturplanlegging i løpet av inneværende år.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Kommunen har hovedansvaret, men eierne bør også være med om man skal kunne realisere visjonen om sosialt mangfold i Bjørvika.
Tilbake til kart


SØRENGA UTVIKLING AS
Petter Odlang
Utbyggingssjef

Enkle spørsmål kan besvares med relativt lange utredninger. Mine svar står for mine synspunkter etter å ha jobbet med Sørenga i snart 2 år.

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvordan samsvarer de politiske ambisjonene knyttet til sosialt mangfold med selskapets/ institusjonens målsetninger?

Vi som selskap er opptatt av å lage en variert bebyggelse med et bredt spekter av tilbud. Vi skal ikke identifiseres med andre boligprosjekter som først og fremst henvender seg til de med mest penger. Våre mål samsvarer godt med de overordnede politiske mål. Viktigste virkemiddel vi kan bidra med, er at vi har leiligheter i ”alle” prisklasser og kvaliteter og tilrettelegger for gode fellesområder.

Men det er selvfølgelige alvorlige sperrer som vanskeliggjør dette. Tomteprisen umuliggjør ”billige” boliger. Reguleringsplanen vanskeliggjør rimelige boliger.

Et annet poeng: Når det er så store begrensninger på bilhold som det er lagt opp til, burde det allerede nå vært klarlagt hvilke kollektivtilbud som foreligger. Vi har kjøpere som har trukket seg siden de ikke har fått oversikt over kollektivtilbudet i Bjørvika. Et godt planlagt kollektivtilbud er også viktig for å skape den bydelen vi ønsker, men her svikter Ruter så det holder. Kollektivtilbudet må finnes når folk flytter inn slik at det skapes gode vaner, og ikke komme som et alternativ i etterkant når dårlige reisevaner allerede er etablert.

2. Hva gjør dere rent praktisk?

I praksis har vi klart å prosjektere leiligheter med prisspenn fra 2 til 13 millioner. 15% er tilrettelagt for husbanklån med livsløpsstandard. Vi har solgt det meste av første byggetrinn, og kjøperne er bredt sammensatt. Kravet om universell utforming har ligget til grunn for de fleste leilighetene. Vi bygger to barnehager. Vi legger vekt på å få til fellesarealer av høy kvalitet som kan brukes både av gamle og unge. Vi jobber med kommunen for å få de til å opprettholde planene om barneskole på utstikkeren. Vi presser på og arbeider med de kommunale planene slik at kommunen ikke finner på å lage billigere og dårligere fellesanlegg enn forutsatt. De offentlige tilgjengelige arealene med flytende parkanlegg, badeanlegg, havnepromenader med mer skal bekostes av det offentlige og er dermed i faresonen for avkortninger.

3. Hvem har ansvaret for å virkeliggjøre sosialt mangfold i Bjørvika?

Planmyndighetene er sentrale. Videre er politikerne og deres oppfyllelse av sine forpliktelser/bidrag vesentlig. De utbyggingsavtaler som foreligger og som skal lages for de områder som ennå ikke er solgt, er meget vesentlige. Utbyggingsavtalene fastlegger utbyggers forpliktelser. Dette må være på plass før tomtene selges. Når det offentlige selger tomter, kan de styre betingelsene, men jo flere krav som stilles, jo lavere tomtepris og derved også mindre penger for det offentlige til å legge til rette for mangfoldet. Dette er en krevende balansegang. I Bjørvika må alle utbyggere betale et infrastrukturbidrag for de kvadratmeterne som bygges. Størrelsen på dette bidraget kunne vært mye større, men da hadde tomteprisene blitt mindre. Selvsagt kunne jeg sagt at utbyggerne har et ansvar, men utbyggerne har jo som mål å tjene penger og vil vurdere alle tiltak ut fra dette perspektivet. At noen av Sørenga Utviklings eiere har en idealistisk innstilling til boligbygging, er selvsagt noe som har preget vår imagebygging, men dette er ingen selvfølge for andre utbyggere. Som en slags konklusjon på dette, må de overordne planene ta hensyn til visjonene på en tydelig måte. Det må være klare forutsetninger for hva som ligger av offentlige og private forpliktelser. Politiske visjoner er lite verd, dersom det ikke knyttes til kroner og planer.
Tilbake til kart


VENSTRE
Ola Elvestuen
Leder i Oslo Venstre og gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre

1. Hvilken grad av gjennomførbarhet opplever du at disse ideene har? Og hvilken gjenklang har de politiske ambisjonene hos de ulike aktørene i Bjørvika-utviklingen?

Viljen, og ønsket om å gjøre Bjørvika til en variert bydel, er der. De beste resultatene så langt er på kultursiden med tyngdepunkter som Operaen, Deichmanske hovedbibliotek og Muchmuseet. Nå handler det om å finne gode forbindelser fra Bjørvika til de bakenforliggende bydelene; å skape et samspill med Middelalderparken og Gamle Oslo. Gode løsninger for Kongsbakken og en oppgradering av Oslo torg er avgjørende for om folk føres til Bjørvika. Den nye bydelen må også har gode – og store nok – fellesarealer, slik at variasjon og mangfold kan utvikles over tid.

For å unngå ensidig sammensetning, er to konkrete ting viktig: forutsetningen i avtaleverket om 10% rimelige utleieboliger, og at vi vinner kampen om bygge minst 500 studentboliger i nærheten av Deichman. Venstre mener det burde brukes mer penger fra Filipstad for å sikre kvaliteten på utbyggingen av Bjørvika. Et slikt politisk håndverk er ikke vanskelig og burde brukes mer.

2. Hvem har ansvar for tiltak som iverksetter disse målene, og hvordan gjøres det rent praktisk?

Bjørvikautbyggingen er et politisk drevet prosjekt, helt fra vedtaket om fjordbyplanen, reguleringsplanen, senketunnelen, kvalitative fellesarealer, Deichmanske, Munchmuseet og til studentboliger. Bystyret har ansvaret, og vi – ofte Venstre – har også tatt initiativet til å sette i gang tiltak.

Jeg er uenig i at utviklingen er styrt ut fra næringsinteresser, slik mange tror, selv om utbyggerne selvfølgelig har tunge økonomiske interesser og ønsker å få gjennomslag for det som er gunstig for dem. Bjørvikaprosjektets rammer er politiske.

I tillegg til det politiske nivået spiller Oslo Havn KF (Havnevesenet) en viktig rolle. Havnevesenet har politisk representasjon i sitt styre og myndighet gjennom HAV Eiendom AS, deres datterselskap. Det har vært viktig for oss å ha representanter i havnestyret. HAV Eiendom er et gjennomføringsorgan og veien vår til å påvirke dem, går via Havnevesenet. For oss gjelder det å passe på hvilke bestillinger vi gir dette organet. Et beskrivende eksempel er studentboligene; vi har gjort et vedtak om dette i bystyret, som havnestyret følger opp og HAV gjennomfører. Rent praktisk jobber vi nå med å bedre sammenkobling mellom Middelaldrerparken og Bjørvika, samt plasseringen av Munchmuseet.
Tilbake til kart